Vi skal begynne dette kurset med en læresetning: Det er våre tanker som former vårt liv. Vil vi endre vårt liv, må vi endre våre tanker.

Du vil kanskje kalle dette en sannhet med modifikasjoner, i og med at en masse ytre forutsetninger som sosial status, helse, økonomi osv., i høy grad har betydning for hvordan vi har det.

De ytre forutsetninger er det lite vi kan gjøre noe med, i hvert fall på kort sikt.

Det er hvordan vi forholder oss til dem vi skal beskjeftige oss med her.

Og forholder oss til ting er noe vi gjør inne i hodet, og der er det vi selv som har kontrollen over hva som skjer.

Dvs. vi burde ha kontroll. De fleste av oss lar ytre begivenheter og andre mennesker bestemme hvordan vi skal tenke.

Begivenheter og andre mennesker virker på oss både i positiv og i negativ retning. Noen gjør oss glade, andre gjør oss sinte, redde eller triste.

Men når andre kan gjøre oss glade, burde vi jo være i stand til å gjøre oss selv glade.

Last ned eller skriv ut skjemaene: «Positive faktorer i mitt liv» og «Negative faktorer i mitt liv». På det ene skriver du ned alle faktorer som tilsier at du burde være glad og fornøyd med tilværelsen. På det andre skriver du ned alle faktorer som tilsier at du ikke burde være glad.

Bruk et par dager på å tenke ut og notere ned hva som bør stå på disse listene.

Så skal du foreta et lite eksperiment. Ta for deg listen med de negative faktorer og tenk grundig igjennom hvert punkt. Du skal antagelig ikke gå igjennom mange punkter før du kjenner det dårlige humøret siger på.

Så kan du arkivere den negative listen til senere bruk.

Ta så for deg den positive listen og tenk igjennom den punkt for punkt. Snart vil du kjenne det gode humøret vender tilbake.

Det du nå har gjort er å styre din sinnsstemning ved å fokusere dine tanker.

Tenk etter om det gikk lettere å bli i dårlig humør enn å bli i godt humør. Trekk dine egne slutninger av det.

Og så følger din oppgave for dette brevet:

Du skal begynne dagen med og lese igjennom og dvele ved hvert av punktene på den positive listen. Og i ledige stunder utover dagen skal du vende tilbake til listen i tankene. Prøv også å tenke ut nye punkter som burde stå på listen.

Regn med ca. en måneds arbeid før du merker en generell bedring i humøret, litt avhengig av ditt utgangspunkt.

Hensikten med denne øvelsen er å komme ut av den vanen de fleste har med å overdimensjonere problemene og å glemme de positive faktorer i livet.

Det gjelder for alle øvelser av denne typen at du ikke må prøve å tvinge deg til positiv tenkning. La tankene leke med alle de gode grunnene du har for å være glad.

Hvis du tidligere har hatt for vane å tenke mest i negative baner, må du regne med og få tilbakeslag av og til. Da skal du ikke stritte imot. Det må for all del ikke bli en tvangsforestilling at du må være i godt humør hele tiden. En liten depresjon kan man trygt tillate seg av og til. I morgen er det atter en dag, og du vil være tilbake på rett vei.

Hjernen vår er nemlig ikke særlig glad i å lære inn nye måter og tenke på.

Den vil ofte svare på øvelsene med det vi kaller motstandsreaksjoner. De vanligste reaksjonene er at du finner øvelsene vanskelige eller latterlige.

Frykt for forandringer er en av våre drivkrefter.

Den aller vanligste motstandsreaksjon er forøvrig vår livsløgn nr. 1: Jeg har ikke tid.

Det er viktig å være klar over at disse reaksjonene er helt normale. Registrer dem for hva de er og fortsett arbeidet.

Arbeid med øvelsen i dette brevet sammenhengende i en måned før du begynner på neste brev.