Avspenning.

Selvprogrammering består av to deler, en avspenningsteknikk som skal gjennomgås i dette brevet, og påvirkning av grunnleggende holdninger ved hjelp av positive setninger.

For å lette forståelsen av hva som foregår ved selvprogrammering, skal du først få en enkel forklaring på en del av hjernens funksjoner.

Vi har to hjernehalvdeler, høyrehjernen og venstrehjernen. Venstrehjernen tar seg av ord, tall og fakta. Høyrehjernen tar seg av følelser, fantasi og visjoner. Vi kan også si at vi har to hukommelseslagre. Et lager i venstrehjernen for fakta, og et lager i høyrehjernen for følelser og adferd.

Når du får spørsmålet: "Når fikk Norge sin grunnlov?", leter du straks fram svaret i venstrehjernen - 1814. Det lærte du på skolen.

På samme måte fungerer følelses- og adferdshukommelsen. Du kommer opp i en situasjon, eller tenker en tanke som betinger en følelsesmessig reaksjon. Høyrehjernen leter fram i lageret en følelse som passer til situasjonen. Denne følelsen har du lært passer til situasjonen en eller gang i fortiden. Høyst sannsynlig en gang i barndommen. De fleste av våre følelsesmessige program har vi fra før vi ble 7 år gamle.

En god del av disse programmene er ikke særlig relevante for voksne mennesker og bør endres.

La oss nå tenke oss at du ikke fulgte særlig godt med i historietimene, og gikk ut av skolen i den tro at vi fikk vår grunnlov i 1824. Som voksen oppdager du at dette er galt.

Det vil da ikke ta deg lang tid å programmere inn det riktige svaret. Siden vi er flinkere til å bruke venstrehjernen enn høyrehjernen, går det raskt å omprogrammere venstrehjernen.

Litt verre er det å omprogrammere høyrehjernen fordi vi har mindre kontakt med den. Vi må bruke venstrehjernens ord og faktabegreper for å oppnå kontakt.

Forøvrig har vi to muligheter når vi skal omprogrammere høyrehjernen. Vi kan for det første programmere inn en ny følelse i en bestemt situasjon, eller vi kan programmere inn en ny adferd som følelsen utløser. All adferd har sitt utspring i en følelse. Når du begynner selvprogrammering må du selv finne ut om du har irrasjonelle følelser eller irrasjonell adferd.

Endring av faktaprogrammer kan vi klare på noen minutter. Endring av følelses- og adferdsprogrammer bruker vi vanligvis en måned på.

Adferdsprogram som har sitt utspring i sterke følelsesmessige episoder vil vi bruke lenger tid på. Program som har sin årsak i at en har blitt utsatt for straffbare handlinger er så sterke at vi ikke skal holde på med dem på egen hånd.

Men så over til det som er tema for dette brevet - avspenning.

Hensikten med avspenningen er å sette hjernen i det som kalles alfatilstand. Det er den tilstand hvor hjernen er mest mottagelig for de positive setninger som brukes i selvprogrammering.

ADVARSEL. Hvis du har en eller annen sykdom som du bruker medisiner mot, regelmessig eller av og til, må du rådføre deg med lege før du begynner.

Dersom du får angstfølelse eller fysisk ubehag av noen art under utførelsen av teknikken, må du også snakke med lege før du fortsetter.

DENNE ADVARSELEN MÅ DU IKKE OVERSE.

Så til verket.

Sett deg i en god stol hvor du sitter behagelig og føler at du virkelig kan slappe av.

Fest blikket på et punkt på veggen rett foran deg. Uten å forandre hodestilling fester du så blikket 45 grader over det første punktet. Hold blikket der 10-15 sekunder. Lukk øynene, men behold øyeeplene i samme posisjon.

Tenk så setningen: « Jeg hviler». Denne setningen gjentar du for deg selv mens du kjenner den samme behagelige roen som du får etter en hard arbeidsøkt strømme gjennom deg. Kjenn hvordan musklene i kroppen slapper fra hodebunnen og ned i tærne. Hele tiden lar du tankene leke med setningen: «Jeg hviler». Det hele skal være uten konsentrasjon og vilje. La bare andre tanker flyte forbi mens du hele tiden vender tilbake til setningen.

HUSK: Uten konsentrasjon og viljestyrke. Øvelsen skal være avspent, avslappet og behagelig.

Til og begynne med sitter du bare 2-3 minutter av gangen. Etterhvert kan du øke til 5-10 minutter.

Øvelsen kan gjøres fra 2 ganger pr. dag, til minimum 4-5 ganger pr. uke.

Etter 2-3 uker vil du merke at du kan slappe godt av på denne måten.

Da går du videre til neste trinn som går på å føle tyngde. Du begynner som vanlig med setningen: «Jeg hviler». Når du har oppnådd følelsen av hvile, går du over til setningen: «Armene mine er tunge». Kjenn hvordan tyngdefølelsen kommer. Du kan også variere med andre setninger som: «Armene mine blir tyngre og tyngre». «Armene mine er tunge som bly». Osv.

Her skal du heller ikke konsentrere deg. Sinnstilstanden skal i hele øvelsen være avspent og behagelig.

Etter 2-3 uker tar du samme prosedyre med beina. Dvs. du bruker setningen: «Beina mine er tunge». Hele tiden bygger du videre på de øvelsene du allerede har lært. Altså først setningen om hvile, så tyngdesetningen for armene og så tyngdesetningen for beina.

Neste skritt er å oppnå følelse av varme. Du går da først gjennom hvile- og tyngdesetningene.

Så tenker du setningen: «Armene mine er varme». Kjenn hvordan varmen brer seg utover i armene. Forestill deg gjerne at du sitter ute en varm sommerdag og sola varmer armene dine.

Når du har oppnådd varmefølelsen i armene, går du over til å ta samme prosedyre med beina.

Siste ledd i denne øvelsen er setningen: «Jeg er rolig, tung og varm».

Hele øvelsen blir da slik:

Når du går ut av øvelsen, bruker du en oppvåkningssetning, f.eks.: «Jeg våkner opplagt, uthvilt og i godt humør».

Total tid for å lære denne øvelsen er for de fleste ca. 3-4 måneder, avhengig av hvor motivert du er og hvor mye tid du bruker på den.

Du må selv finne ut hvor lang tid du skal bruke på øvelsen pr. gang. Sitter du for lenge vil du bli litt tung i hodet og dvask i kroppen en stund, og det er bedre å bruke noen få minutter en dag, enn ikke å ta øvelsen i det hele tatt.

Etterhvert vil du komme over i alfa bare ved å bruke setningen: «Jeg er rolig, tung og varm». Gjenta setningen mens ordene langsomt forsvinner og erstattes av følelse. Det samme gjelder forøvrig ved selvprogrammering. Ord skal erstattes av følelser og bilder. Du er da i kontakt med din høyrehjerne.

Når du begynner med øvelsen, vil du sannsynligvis gjøre den feil at du gjentar setningene i et sett. Det vil hjernen oppfatte som mas, og det fremmer ikke alfa. Når du reiser på jobben om morgenen behøver du ikke gjenta for deg selv hele tiden at jeg reiser på jobben, jeg reiser på jobben. Du setter målet og lar hjernen styre deg fram uten noe mer mas.

I avspenningsøvelsen gjentar du setningen bare når du føler at du er ute av kurs.

I denne øvelsen og i alle selvprogrammeringsøvelser gjelder regelen: DET ER IKKE MULIG Å OPPNÅ EN FØLELSE DU ALDRI HAR ERFART.

Det du egentlig gjør er å hente fram fra høyrehjernens hukommelseslager den følelse du er ute etter. Ligger ikke følelsen i hukommelseslageret, kan du heller ikke hente den fram, like lite som du kan hente fram et faktum, f.eks. en matematikkformel, du aldri har lært ut av venstrehjernens hukommelseslager.

Alle følelser ligger riktignok i vår genetiske database, men vi må først ha en erfaring som bringer den fram. Har du f.eks. aldri hatt suksess på noe område, kan du heller ikke få fram følelsen av suksess. Det må først erfares. Når det først er gjort en gang, kan du bringe fram følelsen når du vil. Og vår hukommelse for følelser fungerer på samme måte som vår faktahukommelse ved at vi får lettest fram de følelser vi bruker mest. Vi husker jo bedre vårt eget telefonnummer enn vi husker naboens.

En annen regel er denne: DU SKAL IKKE TA FOR GITT AT HØYREHJERNEN FORSTÅR VENSTREHJERNENS ORD- OG FAKTABEGREPER.

I avspenningsteknikken er det altså ikke sikkert at høyrehjernen forstår ordene hvile, tyngde, varme og ro. Du bør derfor bruke litt tid på å analysere ordene til du har et klart begrep om hva disse ordene betyr. Du bør også prøve og huske situasjoner hvor du har disse følelsene, og bevisst koble ordene med følelsene.

Fordi du vil bruke såpass lang tid på å mestre avspenningsøvelsen, kan du ta følgende tilleggsøvelser og arbeide med dem parallelt med avspenningsøvelsen.

1. Ta for deg de foregående brev og gå igjennom dem en gang til. Analyser og vurder dem sammenholdt med dine egne erfaringer. Sett så opp minst en ny målsetting på det grunnlaget og arbeid med den.

2. Ta hver dag følgende bestemmelse: «I dag skal jeg gjøre noe for å glede et medmenneske».

Når vi begynner å arbeide med mental trening, og vi begynner å stille spørsmål ved våre egne tanker, impulser og vår oppførsel, vil vi bli ganske selvopptatte en periode.

Det er en viss risiko for at du blir mer selvopptatt enn sunt er. Hensikten med denne øvelsen er å tvinge deg til å løfte blikket fra din egen navle. Du vil selv finne ut at øvelsen også har andre positive effekter.