Når du nå har mestret avspenningsteknikken, er du klar til å begynne arbeidet med å endre vaner og de uheldige sider ved din personlighet som hindrer deg i å utnytte ditt potensial.

Alle vet hva vaner er, men det er ikke så mange som tenker over årsakene til at vi oppfører oss og handler som vi gjør.

Nøkkelen til alle vaner er gjentakelse. En vane dannes ved at vi gjør de samme handlinger eller tenker de samme tanker en rekke ganger, slik at underbevisstheten etter hvert lager et bestemt handlingsmønster eller program.

Sanseapparatet og jeg-bevisstheten fungerer som operatøren som starter programmene.

Når du tenker etter vil du erkjenne at du reagerer likt på de samme situasjoner hver gang du kommer opp i dem. Men reaksjonsmønstrene kan variere ganske mye i tilsynelatende like situasjoner. Tenk f.eks. på hvordan du reagerer på kritikk fra barn, ektefelle, venner, uvenner, overordnede, underordnede.

Sinnsstemningen er også med på å bestemme reaksjonsmåten.

Dersom vi skal endre eller få en ny vane, må vi lage et nytt handlingsmønster i underbevisstheten, og det er det selvprogrammeringen går ut på.

Mellom bevisstheten og underbevisstheten kan vi si at det ligger et filter som ikke slipper igjennom noen nye tanker eller ideer som ikke er i samsvar med de grunnholdninger og ideer som ligger lagret i underbevisstheten fra før.

Ikke bare er underbevisstheten uimottagelig for impulser som ikke er i samsvar med de program som ligger der fra før. Den driver også aktiv leting etter slike tanker og ideer. Den produserer så en motstandsreaksjon for å fjerne det nye. Det vi kaller dumhet er meget sterk motstand mot alle nye tanker. Det er derfor en ubestridelig sannhet i det gamle ordtak: «Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves».

En kan derfor ikke i noen særlig grad påvirke underbevisstheten med rasjonell tenkning alene. (Å tenke rasjonelt vil si å minske avstanden mellom virkeligheten og det vi tror er virkeligheten.)

Hvis du f.eks. er redd hunder, hjelper det deg veldig lite og rasjonelt prøve og overbevise deg om at hunder generelt sett ikke er farlige. Når du møter en hund igjen, vil du være akkurat like redd.

Det er tre måter å koble ut dette filteret på for å slippe igjennom impulser som kan endre grunnholdninger:

1. Gjentatte erfaringer over lang tid.

2. Meget sterke opplevelser. (I eksemplet foran ville din redsel for hunder forsvinne hvis du befant deg i livsfare og ble reddet av en hund.)

3. Den tredje metoden er den som benyttes i selvprogrammering. Under dyp avspenning vil nye impulser slippe igjennom dersom du bevisst har godtatt dem med rasjonell tenkning. Det er derfor ikke hva som helst som slipper igjennom.

Selvprogrammeringen består av 4 deler:

Det egentlige arbeidet med selvprogrammeringen ligger i målsettingen. Uten å ha et klart mål å arbeide mot kommer du ingen vei. Det er hjernens oppgave å forene visjon og virkelighet. Hvis du gjør jobben med å sette målet, kan du trygt stole på at hjernen gjør sin del av jobben, evt. forteller hvilke skritt du må ta for å nå fram.

Hvis du for eksempel setter deg som mål å forbedre din personlige rekord på 100 meter, og hjernen gir deg beskjed om å øke styrken i lårmusklene, må du følge rådet og sette i gang med vekttrening. Du kan ikke tenke deg til større muskelstyrke.

Uansett hvilket område du ønsker å forandre deg på, kan du regne med at underbevisstheten gir deg praktiske oppgaver du må løse for å nå fram til målet. (Kreativ tenkning.) Følger du ikke disse rådene, vil underbevisstheten gå ut fra at du egentlig ikke vil nå det. Dvs. den vil få en ny målsetting: Tingene skal fortsette som før.

Som nevnt så består vår personlighet av grunnholdninger og ideer som står i samsvar med hverandre. Du kan uten videre gå ut fra at en god del av disse er irrasjonelle. Dvs. at de har lite med virkeligheten å gjøre. Eksempler på slike ideer er:

Dette er irrasjonelle ideer som har en negativ effekt på livet vårt. Det er også irrasjonelle ideer som kan ha en positiv effekt, men de er jo ikke noe problem, så sant de ikke får en til å miste bakkekontakten fullstendig. I jappetidens ruiner satt en hel del mennesker som trodde de var genier innen økonomi.

Det vil kreve litt tankearbeid å finne fram til disse ideene, og det vil ta litt tid før du blir fortrolig med slik selvanalyse. Å forstå seg selv er vel så vanskelig som å forstå andre. Som regel dukker ideene direkte opp som følelser. Vi har glemt den negative setning som utløser følelsen. I forrige brev skulle du omsette ord til følelser. Når du arbeider med irrasjonelle og negative følelser, skal du omsette følelsene til ord.

Bruk bestandig blyant og papir når du holder på med selvanalyse og målsetting. Det er utmerkede hjelpemidler for å samle tankene.

Når du har funnet fram til en slik negativ ide, begynner du arbeidet med å analysere den.

Vi kan bruke ideen «Folk liker meg ikke» som eksempel.

Som de fleste andre grunnholdninger har denne en selvoppfyllende effekt. I og med at den som har denne ideen mener at folk ikke liker ham, vil han ha en oppførsel og et kroppsspråk overfor folk som han ville ha overfor uvenner.

Det vil føre til at folk også vil oppføre seg uvennlig overfor ham.

Analysen går da ut på at du stiller spørsmålene: Hvorfor er det slik? Er dette sannheten, eller er det noe jeg tror? Kan årsaken ligge hos meg selv? Hva kan jeg gjøre for å endre forholdet?

«Folk liker meg ikke» er en negativ setning. Hovedmålet med selvprogrammeringen blir da å legge inn den positive setningen «Folk liker meg».

I treningsprogrammet kan du da legge inn setningen «Folk liker meg» direkte, og så følge de instrukser som din underbevissthet gir deg etter hvert. Men som regel vil det være lurt og ikke gå inn i en direkte konflikt med grunnholdningen med en gang. Dvs. at du velger en setning som er litt mer spiselig for underbevisstheten. F.eks. setningen «Jeg blir mer vennlig og omgjengelig». Dette er en setning som er underbevisstheten uvedkommende, i og med at vi stort sett bevisst kan velge selv om vi vil være vennlige eller uvennlige.

Bruk så den setningen i en måned.

Deretter skifter du til setningen «Jeg er vennlig og omgjengelig». Etter å ha brukt den setningen i en måned, kan du så gå over til setningen: «Folk liker meg».

Årsaken til at denne framgangsmåten bør velges ligger i det som er nevnt før: Vi må bevisst godta en setning med rasjonell tenkning før den slipper gjennom filteret.

En setning som begynner med «Jeg blir---», vil bare være en innledningsfase for å få underbevisstheten til å godta muligheten. Du vil da tenke slik: «Greit nok, en eller annen gang i framtiden blir jeg».

Den avsluttende setning må bestandig innebære at målet er nådd.

Du må unngå å bruke ordene ikke, aldri eller andre abstrakte begreper i dine positive setninger. Du må bruke ord som du enkelt kan omsette i bilder.

1. Du må erkjenne at du har en utfordring å løse.

2. Du må erkjenne at det er bare du selv som kan løse problemet. Alle forsøker og leve innenfor rammene av sitt eget selvbilde. Hensikten med all mental trening er å endre selvbildet i positiv retning. Og det er det bare du selv som kan gjøre.

3. Du må erkjenne at bare utholdende arbeid over tid kan føre deg til målet.

1. Sett ord på den negative grunnholdning.

2. Vurder denne negative setningen og tenk etter om det er mulig at den er irrasjonell. Det å vedgå at vi har tatt feil, kan sitte langt inne hos oss. Hold på med å tenke rasjonelt og uten følelsesmessig engasjement til du erkjenner at det er mulig at du har tatt feil, og at det er verdt et forsøk og prøve og gjøre noe med det.

Målsetting.

1. Bestem hvilken positiv setning du vil legge inn.

2. Tenk over hva dette innebærer for deg. Hvilke fordeler har det for deg å nå målet? Du må også tenke over om det vil medføre ulemper, og om fordelene vil oppveie ulempene. Det er en lykke å få barn, men glem ikke all nattevåkingen og bleieskiftingen som følger med. Hvis du ikke tar hensyn til de negative sidene, kan du komme til å oppfatte det å nå et mål som noe negativt. Det vil føre til prestasjonsangst.

3. Begynn å lage bilder av deg selv i fantasien om hvordan du tenker, oppfører deg og handler når målet er nådd. (Styrt dagdrømming.) Jo flere detaljer du får med deg i denne visualiseringen, jo bedre.

4. Skriv opp målsettingen.

5. Når du har målet helt klart for deg, er du klar til å legge det inn som et nytt handlingsmønster. Husk at programmeringen bare er den nødvendige repetisjon som skal til for å feste mønsteret. Det viktigste er målsettingen. Hold på med den til du er helt sikker på hva du ønsker å oppnå.

Programmering.

1. Gå ned i dyp avspenning. Dvs. hele prosedyren fra forrige brev, fra «Jeg hviler» til «Jeg er rolig, tung og varm».

2. Begynn så og gjenta i tankene den setning du vil legge inn. La fantasibilder av deg selv i den nye rollen rulle fram mens du gjentar setningen.

3. Total tid for øvelsen bør ikke overstige 20 minutter. Øvelsen kan utføres 1-3 ganger pr. dag.

4. Når du går ut av øvelsen bruker du en oppvåkningssetning på samme måte som i avspenningsøvelsen.

5. Les igjennom målsettingen hver morgen, og gjerne også om kvelden. La målsettingen bli det siste du tenker på før du sovner.

6. Tenk igjennom og visualiser målsettingen av og til i løpet av dagen.

Med angst menes her den lammende følelsen som helt tar makten fra den som rammes, og ikke usikkerhetsfølelse i forskjellige situasjoner, eller den frykt som uten unntak dukker opp når vi skal sprenge grensene for vårt eget selvbilde.

Det er en lignende metode som kan brukes mot angst, men du bør ha lang erfaring fra prestasjonsforbedring og fjerning av uvaner og fikse ideer, før du begynner å arbeide med angstproblemer. Årsaken til at denne metoden ikke fungerer mot angst er den gamle læresetning: « Når fantasien og viljen trekker i hver sin retning, er det bestandig fantasien som vinner». Angst er fantasibilder som vi ikke har kontroll over.

En vanlig feil som gjøres ved selvprogrammering er at man hele tiden tenker på hvor godt det skal bli å bli kvitt visse negative sider ved personligheten. En gutt som føler seg usikker overfor jenter, tenker som så: «Nå skal det endelig bli slutt på at jeg ikke tør snakke til jenter, og at jeg føler meg usikker og dum sammen med dem». Og han husker alle sine negative erfaringer med jenter.

Det vi fokuserer tankene på, vil underbevisstheten oppfatte som en målsetting, og siden dette programmet allerede ligger inne, vil ingen forandring i positiv retning skje. Det er større sjanser for at han blir enda mer usikker.

Dette er den type tanker vi skal ha når vi i forberedelsesfasen tenker igjennom vår nåværende situasjon. Når målet først er satt, er det målsnoren vi skal fokusere på, ikke startstreken.

Bruk Kutt-ut-teknikken på de gamle programmene.

Når hjernen blir presentert for et problem. og det blir holdt tilstrekkelig lenge i fokus, vil den bestandig komme opp med en løsning på problemet. Dessverre har vi ingen garanti for at løsningen blir til vårt beste, jfr. selvmordsstatistikken.

Den som har en positiv grunnholdning, vil velge en positiv løsning. Den som har en negativ grunnholdning, vil velge en negativ løsning.

Fortsett derfor arbeidet med de tre første brevene i dette kurset. De har til hensikt å gi deg en positiv grunnholdning.

Finn fram den negative listen du skrev da du holdt på med første brev. Her har du et godt utgangspunkt når du skal vurdere hvilke faktorer i ditt liv du skal forbedre.

Sett opp en prioriteringsliste over alle faktorene.

La oss si at du har med «Dårlig forhold til arbeidskolleger», og at du setter opp dette som nr.1 på listen.

Gå da fram på følgende måte:

Finn fram et ark i A4-format. Skriv ned målsettingen midt på arket. (Bedre forholdet til arbeidskolleger).

Bruk 5 minutter hver dag framover til å fylle arket med alle mulige løsninger du kan komme på uten hensyn til om den er moralsk eller rasjonell.

(Denne metoden kalles brain-storming eller idedugnad, og kan brukes til å finne kreative løsninger på alle slags problemer.)

Når arket er fullt, begynner du arbeidet med å eliminere de mest håpløse løsningene og å sette opp en prioriteringsliste over de gjenstående. «Skyt sjefen» er en løsning som ikke er særlig god. «Slutt å kritisere» er derimot en bra løsning.

Når prioriteringslisten er klar, går du i gang med å finne ut hvilken negativ grunnholdning dette bunner i.

Neste skritt er å finne en positiv setning du kan bruke i selvprogrammeringen. Bruk tid på denne prosessen. Det krever tid og erfaring å finne fram til den riktige setningen.

Hvis du prioriterer «Slutt å kritisere», så bunner dette i den irrasjonelle grunnholdning: «Folk burde oppføre seg på en annen måte enn de gjør».

Positiv setning i selvprogrammeringen blir da: «Jeg er uten ansvar for andre menneskers oppførsel».

Som regel vil et problem ha flere forskjellige årsaker, og det er ingenting i veien for at du bruker flere forskjellige setninger hver treningsøkt. Men i begynnelsen vil det være en fordel å bruke en av gangen.

Hvis du steller i hagen av og til, har du sikkert lagt merke til at små planter som står i skyggen av større planter, blir kuet og hemmet i sin vekst.

Det er slik med oss mennesker også. Vi står i skyggen av våre tidligere negative erfaringer og våre irrasjonelle tanker.

Skyggene ligger i vårt eget sinn.

Dette kurset bør kunne gi deg et begrep om hvordan du ved å styre tankene kan ta kontrollen over ditt eget liv.

Så gå ut av skyggene og LEV I LYSET.

Forberedelsesfase

Problemanalyse

Målsetting

Positiv setning