Affirmasjoner og positive setninger er stort sett det samme, men brukes på forskjellige måter. Positive setninger brukes i selvprogrammering og under dyp avspenning. Affirmasjoner kan brukes når som helst. Vi bruker dem særlig i forkant av begivenheter hvor vi av erfaring vet at vi har en tendens til å få negative impulser.

Et annet navn på affirmasjoner er pepp-prat. Et velkjent begrep for idrettsfolk og selgere.

Et eksempel: De aller fleste har frykt for å holde en tale, selv i en familiesammenkomst som fødselsdager o.l. Hvis du har det slik, prøv da følgende. Bruk et par minutter før du skal holde talen på denne affirmasjonen:

«Jeg er blant venner som alle vil meg vel». La den synke skikkelig inn. Du vil da finne at den har en dramatisk effekt på talefrykten.

Affirmasjonene fungerer på samme måte som en positiv setning, de utløser en følelse som igjen utløser en adferd. Men affirmasjonene har en mer kortsiktig virkning enn de positive setninger. Positive setninger har til formål å endre de følelses- og adferdsprogram vi i hovedsak styres av.

Det er en årsak til at vi bør bruke både selvprogrammering med positive setninger og affirmasjoner i vårt selvutviklingsprogram, men først et sidesprang.

DEN DATASTYRTE PROSESSINDUSTRI.

I alle datastyrte anlegg er det en hovedsentral, en database, hvor alle program for styring av anlegget ligger. Det gjelder alle typer anlegg, fra den mest avanserte bilindustri til det lokale meieri.

Databasen ligger i et kontrollrom hvor det sitter en operatør som påser at anlegget fungerer optimalt.

Dvs. det er databasen selv som følger med på om alt går som det skal. Når den finner en feil, setter den i gang en prosess for å rette opp feilen. Klarer den ikke det, går det en alarm som forteller operatøren at han må gripe inn.

Det pågår en kontinuerlig strøm av informasjon mellom de forskjellige enheter i anlegget og databasen. At databasen oppdager at det foreligger en feil, kommer av at kontrollenhetene har en forhåndsinnstilt verdi - en SKAL-verdi. Disse verdiene er innstilt på en eller annen måleenhet. Det kan være trykk, temperatur, mengde eller annet. Det databasen gjør er å lese av kontrollenhetens verdi, dens ER-verdi, og sammenligne den med SKAL-verdien. Databasen har som oppgave å sørge for at den avleste ER-verdi ligger så nær opp til SKAL-verdien som mulig. Små avvik retter databasen altså selv opp, men når avviket kommer utenfor en gitt grense, går en alarm i kontrollrommet. Operatøren må da gripe inn manuelt for å fjerne avviket. Gjør han ikke det, kan anlegget i verste fall bryte sammen. I tillegg til å overvåke anlegget kan også operatøren gå inn og endre SKAL-verdier, ER-verdier og ALARM-grenser i en hvilken som helst del av anlegget.

Hva har så dette med deg å gjøre?

Det er slik vi også fungerer.

Hjernen vår er en datamaskin som er atskillig mer avansert enn et hvilket som helst dataanlegg. Men funksjonsmåten er den samme.

Vår bevissthet er kontrollromsoperatøren, underbevisstheten er databasen, og sanseapparatet gir informasjonsstrømmen som databasen reagerer ut fra. I tillegg produserer vår fantasi, basert på tidligere erfaringer, en informasjonsstrøm som databasen også bruker som grunnlag for å bestemme hvilke program som skal kjøres. Og på samme måte som kontrollsromsoperatøren kan gripe inn og endre ER-verdier og SKAL-verdier, kan vi med vår bevissthet gjøre det samme.

Både kroppen og hjernen fungerer som databasens verktøy for å opprettholde de innstilte SKAL-verdier.

Den del av databasen som styrer våre livsnødvendige prosesser består av 300 000-400 000 forskjellige program, og det er lite vi kan gjøre for å forandre dem. Det vi kan gjøre er å sørge for at de fungerer optimalt ved fornuftig livsførsel og fornuftig tenkning.

MEN ALLE PROGRAM SOM IKKE TILHØRER VÅR GENETISKE DATABASE KAN VI FORANDRE.

Vi må ta et lite forbehold her. De programmene som danner grunnfjellet i vår personlighetsstruktur, vil det kreve veldig mye arbeid å forandre på. Det er heller ikke ønskelig. Det er ingen personlighetsstruktur som er bedre enn andre. Men av og til vil det være nødvendig å slipe ned de skarpeste kantene i personlighetsstrukturen. Det kommer vi til senere.

Men tilbake til våre SKAL-verdier. Det vi kaller vårt selvbilde består av en mengde SKAL-verdier. Når vi kommer opp i en situasjon som ligger utenfor SKAL-verdien, vil vi oppfatte avviket som behov for aktivitet eller stress. Når avviket er borte, og vi er tilbake i vår skalverdi igjen, vil stressfølelsen forsvinne. Stress er altså differanse mellom ER-verdi og SKAL-verdi.

Det er selvsagt ikke klart avgrensede linjer mellom selvbilde og stressområde. Overgangen er flytende og er også avhengig av sinnstilstand

Når avviket ligger innenfor grensene for vårt selvbilde, kaller vi det positivt stress, og ligger avviket utenfor selvbildet, kaller vi det negativt stress.

Forskjell på ER-verdi og SKAL-verdi utgjør også våre mål. Det er vår holdning til dem som avgjør om vi har positivt eller negativt stress i forhold til avviket. Hele livet igjennom holder vi på med å fjerne avvik mellom ER-verdi og SKAL-verdi. Det gjelder å ha positive SKAL-verdier.

Vi får negativt stress både over og under grensene for vårt selvbilde. Som vi har vært inne på før går all mental trening ut på og sprenge grenser for vårt selvbilde. Jo mer vi kan utvide området for selvbildet, dess friere og sikrere vil vi føle oss i uvante situasjoner. Ved å utvide grensen den ene veien, vil vi, som regel, også automatisk utvide grensen den andre veien. Enhver idrettsleder vet at før en utøver kan sette rekorder, må han fjerne frykten for å tape. Med andre ord: Vi må tørre å tape før vi kan ha noe håp om å vinne.

Selvbildet kan i utgangspunktet være forskjøvet både oppover mot vinnerlinjen og nedover mot taperlinjen. Vi bør ha som mål og forskyve det oppover, men det må skje gradvis, ellers vil stressfølelsen bli for sterk. Men vi må samtidig utvide det nedover. Gjør vi ikke det vil et tap på et eller annet område føre til ødeleggende stress. Det ideelle er selvsagt og fjerne stressområdene helt, slik at det føles naturlig for oss både å tape og å vinne.

«Tap og vinn med samme sinn».

Området mellom stressområdene kan også kalles vår trygghetssone. Vi vil som regel føle oss trygge og selvsikre innenfor dette området. Derfor er det mange som skyr enhver utfordring som kan svekke deres trygghetsfølelse. Dessverre kan vi ikke regne med å gå gjennom livet uten å møte utfordringer. For en som aldri har våget å bevege seg utenfor trygghetssonen, kan en forholdsvis vanlig negativ utfordring som en skilsmisse eller det å miste jobben, føre til fritt fall. Han/hun kan da fort bli en sak for helsevesenet.

Frykt vil da også hindre ham/henne i å ta en positiv utfordring som en høyere stilling i arbeidslivet eller å foreta seg noe for å innlede personlige forhold.

Vi styres altså av SKAL-verdier. Dersom det blir for høyt avvik mellom ER-verdi og SKAL-verdi går alarmen. (Negativt stress). Dess større avviket er dess sterkere vil stressfølelsen være. Stress er også en energioppbygging som må få utløp fra kroppen eller hjernen. Når avviket er fjernet, vil vi igjen ha ro i sinnet.

Men i en del tilfeller har vi ikke muligheter for å fjerne avviket, og vi får en vedvarende stressfølelse som i verste fall kan føre til sammenbrudd.

Et eksempel er mindreverdfølelse i forhold til andre. Den har sin årsak i at vi har programmert inn en standard for hvordan mennesker skal være - en SKAL-verdi. Dersom denne SKAL-verdien avviker fra den vi egentlig er - vår ER-verdi, får vi en stressituasjon. I mange tilfeller er det rett og slett ikke mulig å leve opp til denne standarden. Særlig når standarden går på utseende eller fysisk- eller mental kapasitet. Resultatet blir da en vedvarende stressituasjon som ikke bare går ut over vår livskvalitet, men som også kan påvirke våre livsnødvendige program, særlig immunsystemet, i negativ retning.

Slike konflikter mellom venstrehjernens «Slik er jeg», og høyrehjernens «Slik burde jeg være» skaper altså negativt stress. En bør i utgangspunktet ha et avslappet og overbærende forhold til høyrehjernens idealkrav. Det er sunt å ha idealer, men vi bør ha idealer som vi har en viss mulighet for å nå opp til. Særlig skal vi være forsiktig med idealer når det gjelder utseende og fysikk. Det er ikke særlig lurt av ungdom å henge opp bilder av filmstjerner og kroppsbyggere på barneværelset. De risikerer da å sette opp en standard -en SKAL-verdi - for hvordan de bør se ut. De færreste kan leve opp til den standarden. Uansett skal vi ha en offensiv innstilling til våre idealer: «Slik vil jeg også bli». Har vi en defensiv innstilling: «Slik kommer aldri jeg til å bli», vil de virke nedbrytende på oss. Du kan da utvikle den irrasjonelle ide: «Fordi jeg ikke lever opp til standarden er jeg verdiløs og fortjener ikke å bli lykkelig». Forøvrig bør tiden heller brukes til å vurdere oppførsel framfor utseende og fysiske og mentale ferdigheter.

Det vi kaller samvittighet er også en SKAL-verdi. Av og til må vi gå inn i en dialog med oss selv for å overbevise samvittigheten om at den er for kravstor.

Når du driver selvprogrammering, vil du før eller senere komme bort i et tilfelle hvor selvprogrammeringen ikke virker. Dvs. den virker en kort periode, men snart er du tilbake i gammel adferd. Det som da har skjedd er at du har prøvd å endre et personlighetstrekk som tilhører grunnfjellet i din personlighetsstruktur.( En annen årsak er for dårlig forarbeid med forberedelsesfase, problemanalyse og målsetting.) Da må du bruke affirmasjoner i tillegg til programmeringen.

Det at du ikke får en positiv setning til å fungere skal du da ikke ta som et nederlag. Tvert imot er det en nyttig erfaring i arbeidet med å forstå deg selv og hvor du har dine mentale sperrer.

Minst hvert 10. minutt kjører vår underbevissthet igjennom alle våre ER-verdier for å kontrollere at det ikke foreligger avvik fra vårt selvbilde. (Våre SKAL-verdier). Denne gjennomkjøringen er ikke bevisst, men kan gi seg utslag i bevisste tanker eller følelser. Denne reaksjonen er det vi kaller indre affirmasjoner. Når en indre affirmasjon er formet som en bevisst tanke, er den forholdsvis enkel å ha med å gjøre. Men hvis den bare kommer som en følelse, må vi omsette den til en setning for å kunne bearbeide den. Altså motsatt av hva vi bruker i avspenningsøvelsen, hvor vi omsetter ord til følelse. Alle ytre og indre impulser blir testet opp mot vår personlighetsstruktur for å finne ut om de er i samsvar med personligheten. For å endre personligheten må endringen legges inn som en ny SKAL-verdi, slik at underbevisstheten ikke oppfatter det nye personlighetstrekk som et avvik. Siden det nå engang er underbevissthetens oppgave å sørge for at vi beholder vårt selvbilde intakt, vil den sette i gang motstandsreaksjoner for å fjerne avviket. Motstandsreaksjoner kan gi ekstreme utslag. Det er blitt sagt at vi bokstavelig talt er villige til å gå over lik for å slippe å forandre oss.

Slik må det jo også være. Det hadde blitt ganske tungvint å leve hvis vi skiftet personlighet stadig vekk. For ikke å snakke om hvordan vi hadde blitt å leve sammen med.

Du kan forøvrig dra nytte av motstandsreaksjonene. Hvis du til vanlig har et stabilt godt humør, og du en dag føler deg nedfor (Du har kommet for sent på jobben, fått kjeft av sjefen og svidd middagen på samme dag.), kan du sette deg i en stol og se hvor deprimert og nedfor du greier å føle deg. Du vil da passere grensen for ditt nedre stressområde og underbevisstheten vil starte motstandsreaksjoner. Høyst sannsynlig vil du finne det kjempekomisk å sitte der og være sur. Men bruk ikke denne øvelsen hvis du ofte føler deg nedfor. Du kan da forskyve selvbildet nedover. Dessverre får vi samme reaksjon hvis vi har for mye suksess i forhold til vårt selvbilde. Det går ikke lang tid før underbevisstheten kjører i gang negative indre affirmasjoner for å sette oss på plass.

Når vi skal endre vår personlighet, må vi først finne ut hvilke indre affirmasjoner som melder seg i forbindelse med den nye adferden. Det er to måter å gjøre det på. Vi kan tenke oss inn i situasjonen, eller vi kan gå inn i en virkelig situasjon for å se hva som skjer. Som regel, vil det være en fordel først å tenke deg inn i situasjonen. Har du tenkt å bli bokser, og du lurer på hvilke indre affirmasjoner som vil melde seg i ringen, er det absolutt en fordel å tenke deg inn i situasjonen først. Går du rett løs på den praktiske delen, vil du få en rystende erfaring som vil gi deg flere negative indre affirmasjoner enn de du hadde i utgangspunktet.

Det er ikke mulig å slette et adferdsprogram helt. Det vil bestandig være der på samme måte som vi kan huske at vi trodde grunnloven ble skrevet i 1824 fra et tidligere eksempel. Det vi må gjøre er å erstatte det med et annet. Med tålmodig arbeid kan vi da svekke det gamle program så mye at det ikke lenger styrer oss. Når du så har lagt inn et nytt program, må du derfor ikke tro at jobben er ferdig. Det eneste som har skjedd er at du nå har to adferdsmuligheter i en bestemt situasjon. I begynnelsen må du bevisst velge det nye program til det er automatisert. Dette er lettere å forstå hvis du tenker på innlæring av tekniske eller kunnskapsmessige ferdigheter. Det foregår da en kontinuerlig produksjon av nye program som etter hvert svekker de gamle program. (Fra ikke-mestring til mestring.)

Når vi skal endre personlighet må vi legge inn et program med personlighetstrekk som går i den retning vi ønsker. Det legges inn med et enmåneds selvprogrammeringsprogram på vanlig måte.

På grunn av de indre affirmasjoner vil det nye programmet svekkes etter hvert.

Les eventyret om grisen som gikk til kongen for å få bedre kår så får du et godt inntrykk av hva som foregår.

Affirmasjonene må derfor gjentas minst hvert 10. minutt til den grunnleggende indre affirmasjon er forsvunnet.

Det høres jo ganske umulig ut, men er enklere enn man skulle tro. Husk at hjernen arbeider i ett sett, men som regel må vi bruke en teknikk for å huske å repetere affirmasjonene. Den enkleste måten å gjøre det på er å lage betingete reflekser. Dvs. at vi bruker en eller annen ytre faktor for å sette i gang affirmasjonen. Hvis du f.eks. hører mye musikk på radio, kan du bestemme deg for at hver gang det spilles en ny plate, skal du gjenta affirmasjonen. Men hva som helst annet kan brukes som utløser. Å henge opp huskelapper overalt er en annen brukbar metode. Her som i avspenningsøvelsen gjelder det å omsette ordene til følelse. Bare å gjenta ordene uten følelse er bortkastet tid. Ord er venstrehjernearbeid, og som vi har vært inne på før, må høyrehjernen kobles inn før vi kan få en endring i adferd. Og som vi også har vært inne på tidligere, må indre affirmasjoner forkastes med rasjonell tenkning før vi begynner arbeidet med å fjerne dem.

De indre affirmasjoner varierer i styrke etter hvor sterke programmene er. Det kan forekomme tilfeller hvor motstandsreaksjonene er så sterke at det vil være helseskadelig å prøve og endre programmene. Da er det bare å la det være eller å søke profesjonell hjelp. Etterhvert som du glir over i visjonsfasen vil du finne at det er fullt mulig å nå dine mål selv om du har en del negative personlighetstrekk.

Men bruk likevel en del tid på å finne ut hvilke indre affirmasjoner du har i forskjellige situasjoner.

Du kommer ikke langt i livet før du har tatt knekken på dine negative indre affirmasjoner.

Når vi går i gang med å endre en negativ indre affirmasjon, er grundig forarbeid med forberedelsesfase, problemanalyse, rasjonelle angrep og målsetting en betingelse for å lykkes i enda høyere grad enn i selvprogrammering mot fikse ideer. Hvis vi ikke gjør dette forarbeidet vil vi faktisk forsterke den indre affirmasjonen og den følelse og adferd som hører til den.

Ved å lytte til dine indre affirmasjoner kan du spare deg for en god del arbeid i din selvutvikling.

Vi kan gå tilbake til den negative setningen som ble brukt som eksempel i brev 5: «Folk liker meg ikke». Høyst sannsynlig vil den være et utslag av en grunnleggende mistillit til andre. Den grunnleggende indre affirmasjon er da: «Jeg stoler ikke på noen». Den vil da medføre en serie negative fikse ideer som: «Folk liker meg ikke». «De skal ikke tro at de kan lure meg». «De har nok sine baktanker». «Den som ikke er villig til å kjempe får ta følgene». «Ta dem før de tar deg». o.s.v. Hvis du greier å finne fram til den grunnleggende indre affirmasjon, kan du spare deg en masse arbeid med å bli kvitt de fikse ideene som er et resultat av den indre affirmasjon.

Den indre affirmasjon er altså den negative setning som skal inn i problemanalysen når du forbereder selvprogrammering.

Vær klar over at indre affirmasjoner også beskytter oss mot å gå inn i prosjekter vi ikke har erfaring nok til å mestre.

Vi skal fortsette litt med betingete reflekser. De kan være et godt hjelpemiddel også på andre måter i vårt selvutviklingsprogram. En ytre påvirkning utløser en negativ setning som igjen utløser en følelse som så utløser en adferd. Løsningen her ligger i å endre den negative setning. Eks.: Kritikk utløser setningen «Jeg er usikker og har liten verdi». Den igjen utløser taperfølelse eller angrep. La kritikk utløse setningen «Jeg er overbærende og har en klar, rasjonell hjerne». Styrken på den negative setningen avgjør om du kan legge inn refleksen med bevisst vilje, eller om du må bruke selvprogrammeringsteknikken.

Det kan også være lurt å legge inn en positiv affirmasjon som en betinget refleks på en negativ indre affirmasjon eller negativ tanke hver gang den dukker opp. Den vil da fungere i stedet for kutt-ut-teknikken.

Før du begynner selvprogrammering på endring av personligheten, må du grundig overveie om det er SKAL-verdien eller ER-verdien du bør endre. Dvs.. at du tenker over om du bør forandre din personlighet, eller om du heller bør bruke tiden på å arbeide med å akseptere deg slik som du er.

Fordi det er en god del arbeid i å forandre grunnfestede personlighetstrekk, vil det oftest være en fordel og bare bruke affirmasjoner i forkant av situasjoner hvor personlighetstrekket er en hindring. Men skulle du velge å gå løs på grunnfjellet er oppskriften som følger:

Du bør først prøve et program med selvprogrammering 1-2 ganger daglig i en måned. Samtidig må du bruke affirmasjoner minst hvert 10. minutt.

Hjelper ikke, må det må det skarpere lut til, og du må bruke «hjernevaskprogrammet».

Det tar knekken på hva det skal være. Det er slik:

3x15 minutter selvprogrammering daglig i 100 dager + affirmasjoner minst hvert 10. minutt like lenge.

Affirmasjoner kan brukes i alle situasjoner vi finner stressende uansett om stresset er positivt eller negativt. Bruk da en setning med positivt ladede ord som morsomt, interessant, spennende o.l., eller finn en positiv hensikt med situasjonen og lag en setning på det. Setningen skal utformes slik at den utløser positive følelser eller visjoner.

Mental oppladning før viktige begivenheter som eksamen eller konkurranser. Setningen skal da utløse et indre bilde hvor du ser deg selv mestre oppgaven.

Før du går i gang med en oppgave, gir du deg selv en affirmasjon som du lar synke inn et par minutter. Lag også indre bilder. (Motivasjon). Gjelder rutinemessige oppgaver som ledd i arbeid mot langsiktige mål. F.eks. hjemmelekser.

Når du nå har arbeidet deg igjennom hele kurset så langt, vil du kanskje være av den oppfatning at det blir vel mye problemfasearbeid. Mental trening er jo mye mer enn det.

Men fordi 95% av oss tviler på egne evner og egen verdi, er det nødvendig. Uansett hvor framgangsrik du blir på et eller annet område vil du ikke kunne nyte suksessen fullt hvis du definerer deg som en taper på andre områder. Det å arbeide for suksess kan være en kompensasjon for mindreverdfølelse.

En tilsynelatende suksessfull person kan føle seg som en taper. Det er faktisk ganske vanlig at «vellykkede og ressurssterke» personer har tanken «Hvis folk visste hvem jeg virkelig er, hadde jeg aldri hatt denne posisjonen»

Det mest vettuge program du kan legge inn i hjernen er følgende: «Alle mennesker har lik verdi». Rasjonell tenkning på denne positive setningen vil da dreie seg om juridiske, moralske, etiske og religiøse bevis på at setningen er riktig.

Snu gjerne saken på hodet og prøv å finne logiske argumenter for at mennesker ikke har samme verdi.

Selvsagt vil ideen om at alle skulle ha samme verdi ryste grunnvollen hos en som har basert livet på at han/hun er noe mer og bedre enn andre.

“Hjernevask-teknikken” som blir forklart i dette brevet kan være destruktiv for en som ikke har et solid fundament av positiv tenkning og et godt forhold til sine medmennesker. Den kan da bli brukt til å forsterke vrangforestillinger av typen: ”Jeg knuser konkurrentene”.

1. Noter ned i stikkordsform de punkter i dette brevet du mener angår deg.

2. Skriv ned alle situasjoner hvor du får negative indre affirmasjoner.

5. Lag en positiv affirmasjon for hver situasjon.

5. Å gå tilbake til kilden for vårt adferdsmønster kan ofte være til god hjelp når vi skal endre selvbilde. Skriv ned positive og negative barndomsopplevelser som du mener har hatt innvirkning på ditt selvbilde. Bearbeid dem med med rasjonell tenkning og indre visuell historieforfalskning under dyp avspenning.

BRUK IKKE DENNE TEKNIKKEN MOT STERKT NEGATIVE EPISODER.